Mange av kjemikaliene følger næringskjedene og hoper seg opp i dyr som isbjørn og sel, men også hos mennesker. Velkjente er effekter som nedsatt evne til formering hos dyr, mens døde sjøfugler er funnet ved Bjørnøya på grunn av miljøgifter som transporteres til nordområdene med hav- og luftstrømmer fra sørlige strøk på kloden.

 

Mens mye arbeid legges ned i å bekjempe de negative virkningene fra utslipp av kjente kjemikalier i naturmiljøet, kommer stadig nye stoffer til. Særlig oppmerksomhet er knyttet til stoffer som ligner på naturlige stoffer, og som inneholder klor (klor-organiske stoffer), såkalte hormonhermere. For eksempel er det vel kjent at purpursnegl, som finnes i fjæra langs hele norskekysten, skifter kjønn under påvirkning av tinnstoffer som stammer fra bunnstoff på skip (tributyltinn, TBT). Selv om stoffet nå er forbudt finnes det fortsatt i naturmiljøet.

Selv om noen farlige stoffer har kommet til, har forekomsten av enkelte av de farligste kjemikaliene avtatt de siste tiårene. Dette skyldes både forbud mot bruk, tiltak i industrien og innsatsen til hver enkelt av oss, f.eks. i forbindelse med avfallshåndtering. Forskning har vist at innsatsen nytter, men vi må, kanskje for alltid, utvikle tiltaksarbeidet mot stadig nye kjemikalier.

Eksempler på effektive tiltak er utskiftning av gamle lysarmaturer og isolérglassruter som inneholder PCB. Selv om det i dag er forbud mot produksjon og bruk av de farligste kjemikaliene, vil stoffene i lang tid fremover finnes i naturen og i enkelte avfallsfraksjoner. Vårt daglige bidrag til å unngå utslipp til naturmiljøet kan være å levere farlig avfall til kommunale mottaksanlegg.