Miljøstatus i Norge  |   Miljøstatus i fylkene  |   Miljøstatus i kommunene  |   Om nettstedet  |   Nettstedskart
Hovedside
Regional planlegging

Få kommuner i Troms har en overordnet arealplan av nyere dato. Dette gjør at det innvilges mange dispensasjoner fra de overordnede arealplanene. I tillegg iverksettes det et stort antall reguleringsplaner som bryter med kommuneplanens arealdel.


Konsekvensene av dette er at verdifulle friluftsområder og områder for biologisk mangfold går tapt. I tillegg opplever vi i flere tilfeller at resultatet blir dårlige bo - og levemiljø for innbyggerne i større tettsteder og byer i Troms fylke.
Styring uten plan
For å finne ut hva vi skal bruke arealene i fylket vårt til, er det viktig med god planlegging. I god planlegging er det viktig at alle parter som berøres av det aktuelle tiltaket får anledning til å uttale seg. 

Kommunene har en nøkkelrolle som lokal planmyndighet og særlig i overordnede arealplaner som kommune- og kystsoneplan. I kommuneplanens arealdel bestemmer kommunen hvilke arealer som skal brukes til:
  • Utbyggingsområder dvs. boliger, fritidshus, næringsformål, veger etc.
  • LNFR-områder dvs. områder som har verdi som:
  1. landbruk evt. reindrift.
  2. leve- eller trekkområder for dyr og fugler eller områder med sjeldne og sårbare dyr eller planter.
  3. friluftsområder.

Dersom det oppstår helt spesielle grunner kan kommunen dispensere fra kommuneplanens arealdel eller starte en reguleringsplanprosess som bryter med kommuneplanen.

23 av de 25 kommunene i Troms har vedtatt og godkjent arealdelen av kommuneplanen

Av disse er det kun Gratangen, Kvæfjord, Harstad, Skånland, Lyngen, Storfjord, Tranøy og Tromsø som har en overordnet arealplan vedtatt etter 2004. 17 kommuner har en kommuneplan av eldre dato og som ikke er oppdatert for å takle dagens utfordringer. Lenvik og Ibestad kommune har pr. dato (juni 2010) ikke arealplan, dvs. de har ikke bestemt seg for hva de ønsker at kommunens arealer skal være avsatt til. Disse to kommuner jobber med arealdelen og tre av disse forventes å bli ferdig innen 2010 eller 2011. Oppsummert må vi konstatere at det ikke er noen god arealplanstatus i Troms fylke.


AntallDisp2003-2009 

















Figur 1. Utvikling i antall dispensasjonssaker til høring hos Fylkesmannen i perioden 1999-2009.


I Troms fylke er det mange dispensasjonssaker (se figur 1). Vi opplever for eksempel at kommunene dispenserer for oppføring av hus og hytter i strandsonen (se figur nedenfor) men også langs verdifulle vassdrag, i randsonen til verna områder og i viktige friluftsområder. Særlig utbredt er dette i kommuner med stort befolkningsgrunnlag eller som grenser til slike kommuner jf. Tromsø, Lenvik, Karlsøy, Nordreisa, Harstad og Kvæfjord m.m .
 
Disp.saker.hus.hytte.2009-2010. 





















Figur 1. Antall dispensasjonssaker for fradeling eller nybygging av hus eller hytte i strandsonen på høring hos Fylkesmannen. samlet for perioden 2003-2009.



Foruten en stor økning av dispensasjonssaker er det også en økning av antall reguleringsplaner (se tabell 1) som ofte bryter med kommunens arealplan. Dette tyder på at mange kommuner i liten grad bruker egne langsiktige arealplaner for å styre arealutnyttelsen.
 

Tabell 1. Antall regulerings- og bebyggelsesplaner på høring hos Fylkesmannen i 2003-2009, og antall saker der Fylkesmannen fremmet innsigelse til planen. 

TabellPlan2003-2009 



























 
Sommarøysandvika
En uberørt og i tillegg lett tilgjengelig strandsone har stor verdi for friluftsliv. Foto: MAPAID AS
 
Sommarøyhytte
Oppføring av hytter og andre inngrep inntil strandsonen bidrar til at områdene får redusert sin verdi for friluftsliv. I dette tilfellet er ferdsel ivaretatt av en gangsti langs fjæra. Foto: MAPAID AS
Uforutsigbar forvaltning
Følgene av dårlig kommuneplanstatus og stadige vedtak på tvers av egne planer er en tilfeldig og uforutsigbar arealforvaltning. Kommunene mister kontrollen over arealutnyttelsen med påfølgende konsekvenser:
  • Verdifulle friluftsområder går tapt for allmennheten. Dette skjer særlig i og ved byer og større tettsteder, men også i distriktene.
  • Biologisk mangfold (naturtyper, fauna og flora) reduseres. Tap av areal er den største trussel mot biologisk mangfold. I dag er 12 prosent av landarealet i Troms fylke vernet etter naturvernloven. Den største andelen av det biologiske mangfoldet befinner seg på det resterende 88 prosent av arealet som i dag ikke er vernet. Omfanget av inngrep i naturen i Troms fylke er stadig økende.
  • Det skapes dårlige bo- og levemiljø ved at det planlegges boliger svært nær industri eller sterkt trafikkerte veger, havner etc og vica versa.
Planlegging på markedsøkonomiens premisser
Samfunnsutviklingen er et resultat av nye muligheter innen teknologi og økonomi, samt endringer i verdier og holdninger. I et markedsøkonomisk system vil økonomiske forhold og folks egne (bevisste eller ubevisste) valg ha stor betydning. I NOU 2001:7 "Bedre kommunal og regional planlegging etter plan - og bygningsloven" blir bl.a. følgende fire punkter ansett som viktige drivkrefter som en antar vil bidra til vesentlige endringer i det norske samfunn de nærmeste tiårene:
  • Globalisering
  • Individualisering
  • Privatisering
  • Demografi og flyttemønster

Folk ønsker å realisere sine drømmer. Enten det er bygging av flotte hus og hytter eller andre prosjekter som en har et stort personlig engasjement for. Dette er en generell utvikling, og Troms fylke er så måte intet unntak. Renta er lav og det er lett å få lån.

Alle kommuner er i tillegg utsatt for press fra private investorer og samtidig mangel på private investorer. Ofte ser vi at kommunene synes å ha liten styringsvilje overfor private investorer og grunneiere. Utbyggingsinteressene blir derfor ofte ivaretatt og de faglige plan - og for så vidt også miljøaspektene stilt på sidelinjen.
 
I Troms fylke er det særlig Tromsø by som har stor tilflytting. Dette gjør at grønt- og friluftsområdene ved tettstedene gradvis blir nedbygd. I områder med mindre vekst derimot blir"godbitene", f.eks godt dyrkbar mark, kulturlandskap eller naturperler, raskt omgjort til f.eks. hyttetomter for fastboende i andre deler av kommunen, fylket eller landet.
Kommunepolitikernes valg
Få kommuner i Troms fylke prioriterer arbeidet med overordnet plan for sine arealer. Det synes som det er politisk vanskelig å prioritere arbeidet med langsiktige arealplaner. Fokus på økonomisk gevinst og den korte avstanden mellom politiker og velgere gjør at det synes vanskeligere å få gjennomført upopulære avgjørelser. Dette bør ikke være regelen fordi det kan oppfattes som et avtalebrudd på kommunes arealplan, som kommunens politikere i sin tid inngikk med bl.a. innbyggerne i kommunen
Nye tankemønster
Verdier
Utfordringene i arealplanlegging er ofte knyttet til nedbygging av natur og vil gripe direkte inn i folks levekår. Dersom vi mener alvor og vil ta vare på naturen er det viktig å erkjenne at tiltakene for å begrense miljøproblemene i stor grad vil gripe inn i de fleste menneskers forbruksmønstre. Videre må vi ta konsekvensen av dette dvs. endre vårt utbyggingsmønster. Det viktig å skape et større engasjement for å bevare de reelle verdier, dvs. naturen inklusiv oss sjøl og dens mangfold.
 
Arealplanlegging
God arealplanlegging er selve nøkkelen til utvikling mot et bærekraftig samfunn. Verdenskomisjonen for utvikling og miljø (Brundlands-kommisjonen) definerer bærekraftig utvikling slik:
 
"en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine"
 
Om vi ønsker en slik utvikling må blant annet den gode bruken av areallovene innskjerpes. For fylkeskommunene og kommunene betyr dette at en må utarbeide henholdsvis fylkesplaner og arealplaner med fokus på en bærekraftig utvikling. Det er landets laveste forvaltningsmyndighet, dvs. kommunene, som har fått oppgaven med å forvalte våre felles arealer til beste for oss alle.
 
Det å utarbeide bærekraftige oversiktsplaner dvs. kommuneplanens areraldel (land og sjø) er i denne sammenheng kommunens viktigste oppgave. Kommunen må:
  • ha arealplaner som ivaretar områder med stor verdi mht. vern, landskap, biologisk mangfold og friluftsliv, og som bidrar til gode bo- og levemiljø.
  • ha oppdaterte arealplaner. Kommuneplanens arealdel skal revideres pr. kommunestyreperiode, dvs. hvert 4 år.
  • ha en aktiv styring av arealbruken i arealdisponeringssaker. Videre må kommunen ha en bevisst holdning til når det kan vurderes å innvilge dispensasjon fra arealdelen. Det kan vurderes å dispensere dersom det er helt spesielle grunner for dette.

Kunnskapsgrunnlag
For at kommunene skal ivareta miljøinteressene i sin arealforvaltning er det viktig med tilstrekkelig kunnskap om friluftsområder og biologisk mangfold. Ved å igangsette kartlegging ved bruk av Direktoratet for naturforvaltning sine veiledere (se andre nettsteder) vil kommunen få et bedre grunnlag for å ta de riktige beslutningene i kommuneplanens arealdel og i enkeltsaker.

Egnede lover for naturbeskyttelse
I Norge er det et problem at naturen har svak lovbeskyttelse, enten det er i sjø eller på land. Arealplanlegging gjennomføres i dag med flere lover, f.eks naturvernloven, vannressursloven, energiloven og plan - og bygningsloven. Revisjon av disse lovene vil trolig kunne forsterke naturens lovbeskyttelse. Dette forutsetter igjen at det norske folk og våre politikere tørr å sette mer fokus på langsiktig og bærekraftig arealplanlegging.
Temabilde

Bookmark and Share
Ansvarlig redaktør: Fylkesmiljøvernsjef Cathrine Henaug
Miljøstatusredaktør: Per Olav Aslaksen
Fylkesmannen i Troms, Pb. 6105, 9291 Tromsø. Telefon 77 64 20 00. E-post: postmottak@fmtr.no
Sist oppdatert 15.06.2010 : Fylkesmannen i Troms