Miljøstatus i Norge  |   Miljøstatus i fylkene  |   Miljøstatus i kommunene  |   Om nettstedet  |   Nettstedskart
Hovedside
Sjø og havner

Kysten og havet utafor har hatt avgjørende betydning for hvordan folk har levd nordpå. Bosettinga og bruken av kystområdene er imidlertid prega av teknologisk og økonomisk utvikling og internasjonale konjunkturer.


Byer og tettsteder i Norge huser i dag om lag tre fjerdedeler av befolkninga. Gjennom tidene har store mengder varer som bygningsmaterialer, maling, kull, oljeprodukter og andre kjemikalier blitt transportert til byene. Både ved forbruk og når vi kaster restene som avfall, blir deler av disse produktene igjen i jorda på land og i sediment på havbunnen.
Arbeidet med å forby farlige kjemikalier i alt av produkter vi forbruker, er omfattende og vi kan se resultater på noen områder. PCB-nivået er synkende i sjøfugl i arktiske områder, etter at stoffet ble forbudt å bruke omkring 1980.
 
Samtidig har vi endret håndteringen av PCB-holdig avfall. Nye stoffer og blandinger dukker imidlertid opp på arenaen og vi bør øke innsatsen for å dokumentere uheldige virkninger av nye kjemikalier, finne fram til gamle synder og derigjennom iverksette riktige tiltak for å rydde opp. 
Havnene er utsatt
Det er utarbeidet grunnlagsrapporter for de to største og antatt mest forurensede havnene i fylket.
I Harstad dreier det seg om området mellom Trondenes og Gangsås, til sammen om lag to millioner kvadratmeter havbunn. I Tromsø gjelder det særlig indre havneområde, til sammen en halv million kvadratmeter, og for øvrig langs østsida av Tromsøya.
Kildekartlegging viser at skipsverft, kloakkavløp og diffuse utslipp fra forurenset grunn utgjør en risiko for spredning av farlige kjemikalier.
 
Risikovurderingen viser at maksimal tolerabel risiko (MTR) basert på normalt inntak av fisk og skalldyr i områdene, overskrides. Mattilsynet har iverksatt restriksjoner på omsetning av sjømat fra de indre havneområdene i Harstad og i Tromsøysundet.
 
Det kan ikke utelukkes at havbunnen nært tett befolkede områder i andre deler av fylket har høye konsentrasjoner av miljøgifter. De fleste sjøområdene i Troms er likevel regnet som lite forurenset.
 
Kostholdsrestriksjoner
Selv om nære kystområder i fylket er ansett som rene og lite forurenset av lokale utslipp, ser vi stadig vekk resultater av dårlig avfallshåndtering og lettvinte løsninger.
Utfylte områder i sjøen representerer en kilde til forurensning i år framover. Forurensede jordmasser er definert som avfall, og i noen tilfeller farlig avfall, og det føres ikke tilstrekkelig kontroll med bygge- og graveaktivitet i tilknytning til sjønære områder.
 
Utbyggere og andre tiltakseiere, kommunene og Fylkesmannen må se til at folk flest ved behov kan bruke havneområdene til rekreasjon og båtliv.
 
De mest alvorlige effektene på lang sikt av utslipp av miljøgifter, har vist seg å føre til restriksjoner i forhold til å kunne spise sjømat og en økende risiko for å påføre livet i havet i de områdene som rammes, uopprettelige skader.
Avfall og industriutslipp
Kildene til utslipp av farlige stoffer er mange og beregninger som er gjort viser et 10-15 talls betydelige kilder som over tid kan ha påvirket sjøbunnen nært der vi bor. Det som antas å ha størst betydning er avrenning fra befestede arealer, kommunal kloakk, industrivirksomhet, skipsverft og slipplasser, sigevann fra forurenset grunn og utslipp fra skip som slitasje av bunnmaling.
Hver enkelt av oss kan også påvirke dette ved å levere avfall til godkjente mottak.
 
Havstrømmer, samt luft og vind, sprer miljøgifter over store avstander - også til våre farvann. Nordområdene er særlig utsatt for langtransporterte, farlige stoffer som kommer opp i atmosfæren over industriområder lenger sør og følger med luftstrømmer nordover hvor miljøgiftene faller ned sammen med nedbør (destillasjonseffekten).
Opprydding
På bakgrunn av omfattende undersøkelser og risikovurderinger i de nevnte områdene i Harstad og Tromsø, er det foreslått tiltaksplaner som kan gjøre det mulig å prioritere de mest kostnadseffektive tiltakene.
Det kan enten være ved opprydding for å redusere miljøgiftinnholdet i sedimentet og forhindre ytterligere spredning eller når det må gjøres avbøtende tiltak i forbindelse med utbygging.
De siste fem årene er det gjennomført såkalte pilotprosjekter i regi av forurensningsmyndighetene rundt om i forurensede sjøområder, der en har prøvd ut ulike metoder for å redusere ulempene til omgivelsene ved å isolere eller fjerne miljøgiftene.
 
I likhet med store deler av Europa gjennomføres det også langs kysten av Nord-Norge årlig undersøkelser av miljøgifter. Dette er et europeisk samarbeid, som ikke er tilknyttet EU, men derimot til Oslo-Paris kommisjonen (OSPAR). Resultatene tyder ikke på at våre sjøområder generelt er vesentlig påvirket av miljøgifter.
Temabilde

Bookmark and Share
Ansvarlig redaktør: Fylkesmiljøvernsjef Cathrine Henaug
Miljøstatusredaktør: Per Olav Aslaksen
Fylkesmannen i Troms, Pb. 6105, 9291 Tromsø. Telefon 77 64 20 00. E-post: postmottak@fmtr.no
Sist oppdatert 28.03.2007 : Fylkesmannen i Troms